Langrennski
Egner seg best til trim og konkurranse i oppkjørte spor. De klassiske bør være ca 25 cm lengre enn kroppshøyden, mens skøyteski er ca 10 cm kortere enn klasissk lengde. Klassiske ski kan velges til forskjellige fører avhengig av spenn. Mykere spenn passer til tørrsmørning (finkornet snø), og stivere spenn til klister (grovkornet snø) p.g.a. smørningstykkelse. Skøyteski kan også velges til forskjellige fører og løypeforhold. Generelt kan en si at mykere spenn tas til løsere løyper, og stivere ski til hardere faste løyper. Yngre aktive løpere kan velge såkalte kombiski, som i prinsippet er en klassisk ski, men noe kortere i lengde, og kan brukes til skøyting og klassisk.

Turlangrennski
Denne type ski er som regel bredere og litt innsvingt, noe som gjør skien lettere å svinge. De egner seg til oppkjørte spor, men kan også brukes til lettere bruk utenfor løyper. Noen modeller kan også leveres i smørefri-utgave. Kvaliteten på denne typen ski avhenger mye av vekt og egenskaper (spenn, såler) i skia.

Fjellski
Fjellski er brede og innsvingte ski, oftest med stålkant. Fjellski kan deles inn i to hovedgrupper: for bruk i løyper, og for bruk mest utenfor løyper. Denne type ski er en kraftigere ski, som tåler mer belastning som for eksempel utforkjøring på skareføre eller løssnø med kanskje en sekk evt. pulk i tillegg. Skiene kan kombineres med en kraftigere støvel og binding for litt mer ekstrem bruk. Noen modeller leveres også med smørefri såle.

Barneski
For de minste er det viktig med myke og innsvingte ski med turskibredde. De skal føye seg lett i terrenget og være lette å svinge. Det er viktig at de også er myke i tupp og bakski. Barneskiene skal ikke tas ut så lange som voksne ski, men ca 0-20 cm lengre enn kroppshøyden ansees som riktig. Dette avhenger av alder og ferdighet. Husk at det er viktigere at de vokser ut av skilengden enn inn i den!

Festesone:

1. Bruk sandpapir og "rubb" fra hælen til 30-40 cm foran bindingen. (Korning 80#-120#)
2. Det er en fordel å varme inn et tynt lag med en kaldere festevoks eller grunnvoks, for å bedre smøringsfeste, noe som bedrer slitasjeevnen.
3. Kork deretter godt ut med høy hastighet på korken.
4. Ta med skiene ut og smør på festevoks i forhold til dagens temperatur. Legg flere tynne lag og kork for hvert lag.

Glidsone:

1. For å forbedre gliden varmes en universal glider (parafin) inn i glidsonen med et smørejern (strykejern e.l.)
2. Skrap godt av med en plastsikling (skrape) og børst deretter med en stiv børste til all glider blir borte fra sålen.

ALTERNATIVT

1. For å forbedre gliden korkes/gnis en universal glider (parafin) inn i glidsone.
2. Gni glideren blank med en kork.Festesmurning:Til festesmurning anbefaler vi et begrenset utvalg. Det er likevel viktig å skille mellom nysnø (finkornet) og gammel snø (grovkornet)

I isete og harde løyper vil festesmurningen ofte slites lettere av. For å unngå dette kan en rubbe sålen, for så å legge blått klister som "grunnklister"

RENSING AV SKIENE:

1. Skrap først av alt overflødig voks/klister.
2. Legg på skirens.
3. La skiene stå i 3 minutter.
4. Tørk godt av med en papir eller Swix Fiberlene
5. Rubb før ny smørning legges på.

SKIENE ER NÅ RENE OG KLARE FOR NESTE TUR - GOD TUR!

Pålegging av festevoks og klister gjøres på samme måte for alle typer ski. Riktignok er fastsetting av festesonen noe mer nøye på ski til konkurransebruk. Dette kan enten gjøres med "skitester" i butikken eller å stå på et plant gulv. Hensikten med begge deler er å "laste" skiene med ca halv kroppsvekt for å finne ut hvor stor del av skiene som er i kontakt med snøen når du glir med omtrent lik vekt på begge ski. Den delen som ikke er i kontakt med underlaget er omtrent identisk med smøresonen. Husk at skiene tåler mer festevoks/klister under midten enn i ytterkanten av festesonen.

1. Rubb festesonene med sandpapir. Vær forsiktig med rubbing av kombiski.
2. Finn riktig voks i forhold til dagens temperatur.
3. Varm inn første lag med et smørejern.
4. Legg tynne lag med dagens festevoks. (2-3 lag holder som regel).
5. Kork/jevn ut smøringen mellom hvert lag. Ikke overdriv! (Det skal ikke bli blankt).
6. Juster med evt. ett lag ekstra festevoks av samme type eller legg en varmere voks dersomtilstrekkelig feste ikke oppnås.
7. For bedre slitestyrke varmes blå festevoks eller grunnvoks inn i tynt lag med smørejern før dagens smørning.

1. Rubb festesonen.
2. Finn riktig klister.
3. Varm opp klistertuben i hånden eller med annen varme.
4. Legg klisteret i fiskebensmønster.
5. Start med mindre klister foran og bak i festesonen.
   Dersom det er dårlig feste, bruk varmere klister eller forleng festsonen.
6. Kork ut eller bruk håndflaten for å jevne ut klisteret.
7. For korte turer eller ekstra feste kan sprayklister benyttes. For å få god slitestyrke legges et tynt lag med blått klister i bunnen med et smørejern.

Spesiallangrennsski er nesten alltid strukturert. De vanligste struktureringsformene er steinsliping eller rilling. Disse krever en litt annen etterbehandling før de er klare til bruk. Slik sliping av såler for å bedre gliden kan gjøres både på nye og brukte ski hos Bjørn Myhre Sport AS i Krokstadelva.

Steinslipte ski finnes i mange varianter for forskjellig temperatur og smøreforhold. Strukturen kan vanligvis deles inn på følgende måte:

Etterbehandling kan gjøres på følgende måte:

• Fibertex (grå) dras ca. 20 ganger frem og tilbake. Tørk av løst støv med et papir.
• Belegget settes inn med myk voks. (I glidsone) Varm så opp voksen på ny etter avkjøling. - Gjentas 3-4 ganger.
• Voksen sikles (skrapes) av med en plastsikling og børstes av med en kombi- eller bronsebørste.
• Legg så på en hard voks (kald glider, f.eks swix CH 6). Bruk ikke mer varme på jernet enn at glideren akkurat smelter. La skiene bli avkjølt og sikle av. Glideren vil da "sprute" av og ta med seg de siste små hårene i belegget som har reist seg opp i glideren under avkjølingen.
• Børst av med kombibørste 20 til 30 ganger.
• Gjenta punkt 4. og 5. en gang til.
• Skiene er nå rene og klare for mettingsprosessen. Til denne brukes en mykere glider. Glideren varmes opp til glideren flyter, 4-5 ganger, for så å sikle av og børste med kombibørste. Det er viktig å hele tiden ha nok glider mellom skisålen og strykejernet.

Skiene er klare for dagsaktuell voks og til bruk på snø.

Fjellstaver
Staver til bruk på fjellet bør være solide og med stor trinse slik at staven får god bæreevne. Håndtak i skinn er å foretrekke. Stavens lengde bør være slik at staven rekker midt på skulderen når en står på gulvet.

Turstaver
Turstaver lages normalt i glassfiber eller aluminium. Det er her viktig at trinsen ikke blir for liten, men heler ikke så stor som en fjellstav har. Turstavens lengde er ca 30 cm kortere enn kroppslengden, eller til midt på skulderen.

Konkurransestaver
Konkurransestaver må være lette, stive og samtidig sterke. Denne kombinasjonen gjør at staver i karbon eller annet composit materiale foretrekkes. Jo lengre staven er, jo viktigere er det at det er en stiv stav, slik at den ikke bøyer for mye når en tar i. De fleste staver på dette nivået har et håndtak som gjør at en "stropper fast" hånden. Dette for at en ikke skal glippe staven og tape tid. Det er ofte små trinser. Lengdene for klassiske staver er fra 25-30 cm lavere enn kroppshøyden, eller tilsvarende midt på skulderen. For skøyting er det lengre staver, fra 15-20 cm lavere eller til et sted mellom hake og munn.

Fjellbindinger (75 mm)
Bindinger av typen 75 mm er en binding som er stødig og ment til bruk i fjellet. Den har sin styrke i at den sjelden blir ødelagt eller at den ikke fungerer. Passer ikke overens med andre typer bindinger med bøyle.

Fjellbindinger (Back Country)
Av bindinger finnes det såkalte BC-typer. Disse er ment å settes på bredere ski til bruk på fjellet. Denne typen binding har et bedre "grep" på skistøvelen slik at det blir en kraftigere kombinasjon av ski og støvel som gir god stabilitet i vanskelig terreng. Dette er den eneste bindingen med bøyle som ikke går overens med barne-/tur- og konkurranse bindingene.

Turbindinger
Den store forskjellen med turbinding er at en slipper å bøye seg ned for å ta av og på seg skistøvelen. Dette med litt hjelp av en stav, det andre beinet eller lignende. Turbindingen er nesten like solid og stødig som en konkurransebinding, og har en myk flex. Støvler som passer turbindingen kan også brukes på konkurransebindingen.

Konkurransebindinger
Konkurransebindinger finnes med enten klassisk (myk) eller med skøyte (hard) flex. Den klassiske og skøytebindingen kan være helt identisk, med unntak av flexens hardhet. Det er derfor bare å bytte flex, for å få en evt. klassisk til skøyte binding og motsatt. En må bøye seg ned til bindingen for å sette fast eller ta løs støvelen fra bindingen.

Fjellskistøvler (75 mm)
Støvelen er lik som på BC, men har ulik såle. Den er som regel stivere og karftigere.

Fjellskistøvler (til Back Country bindinger)
En støvel til bruk på BC bør være en kraftigere skinnstøvel eller andre materialer som er varme- og vannavstøtende. Støvlene må være stabile. Gjerne bredere i lesten. Stødighet rundt ankelpartiet er også viktig.

Turskistøvler
På samme måte som fjellskistøvlene bør disse være varme-/vannavstøtende. En skinnstøvel vil være et godt alternativ. Denne støveltypen har ikke de samme bruksområdene som fjellskistøvelene har, og er derfor lettere og litt mindre stabile rundt ankelpartiet. Den er derimot mer fleksibel i sålen og bør være lettere bøyelig ved fotens bøyepunkt.

Barneskistøvler
Denne typen brukere vil bruke støvelen overalt og når som helst. Det er derfor viktig med en støvel som sitter godt og er myk nok i sålen. Ved bruk over tid (4-5 timer om dagen) vil en støvel med for stiv såle kunne føre til gnagsår på helen. Tilsvarende hvis skoen kjøpes for stor. En bør likevel påse at skoen ikke er for trang og at en har litt å vokse i. Støvelen må også være varm og tåle mye fuktighet.

Konkurranseskistøvler

Klassiske: Den klassiske skistøvelen må være lett og særdeles stabile. Skoen må sitte godt rundt foten, men ikke klemme slik at foten "sovner" eller begynner å fryse. Sålen må være så myk at skoen enkelt bøyes og bøyen må være der hvor foten naturlig bøyes i foten. Støvelen kan har litt høyde over ankelpartiet, enten av neopren eller lignende, slik at den isolerer og blir snøtett.

Skøyte: Siden skøyting også innebærer bevegelse sideveis må støvelen være sideveis stabil. Sålen må være stiv for å sikre dette. Støvelen er bygget opp over ankelen slik at den blir stødigere. Selv om den er bygget ekstra opp, må de være lett fremoverbevegelige. Støvelen bør være så lett som mulig. Kombi: En kombistøvel er en kombinasjon av skøyte og klassisk og finnes i flere varianter; høyere og lavere versjoner. Dette er en støvel som brukes av spesielt yngre løpere. Den passer likevel godt til for eksempel turrennløpere på grunn av den støtten den gir. Det kanskje viktigst for alle typer er at sålen må være fleksibel og at den bøyer seg der hvor foten bøyer seg ved tåballen. Felles er og at alle skistøvler må ha en særlig god passform i helen slik at de verken ganger eller glipper.

Det innerste laget bør ikke være bomull. Dette suger opp fuktighet og vil bli vått, klamt og etter hvert kaldt. Det finnes etter hvert mange typer "pustende" undertøy på markedet. Ved fjell og turskigåing anbefales ullundertøy.

Til konkurranse er det ofte viktigere å ikke bli for varm. Ved konkurranse eller hurtig gange bør det heller ikke brukes bomullsplagg som termolag. Her er det heller riktig å bruke superundertøy som transporterer fuktigheten ut og bort fra kroppen. Undertøy med vindtett front eller vindbeskyttelse på utsatte steder som skrittet kan anbefales i konkurranse og aktivitet hvor vindtett overtrekkstøy ikke benyttes.

Flere lag med undertøy kan anbefales da dette gir bedre isolering og varme enn et tykkere undertøyslag.

For turskiløping benyttes en vindtett bevegelig/luftig dress. Fjellskiløpere trenger ingen skidress under det vindtette ytterlaget, men bør heller ha et ekstra varmeisolerende lag.

Konkurranseskidresser kan være både todelte og helskårne. Disse bør være i et materiale som suger til seg fuktigheten som kommer innenfra og slipper den ut. At den er aerodynamisk og tettsittende er viktig da dette kan hjelpe til å spare noen sekunder. Fordelen med en todelt dress er at denne også kan benyttes som treningstights. Fordelen med en helskåren dress er at denne ikke har noen hemmende strikk eller snor rundt livet når pustebelgen går for fullt.

Overtrekksdressen må være vindtett, i alle fall i fronten. Buksen bør ha glidelås opp til kneet slik at den kan tas av uten å ta av skoene. Et evt. for i en overtrekksdress bør være av typen nettingfor (Mesh) Det kan skilles mellom overtrekksdress til trening og oppvarmingsdress. Oppvarmingsdressen bør i tillegg til å være vindtett ha et mer varmeisolerende for.

Fjellskidresser bør være både vindtette, vannavstøtende og luftige (av hensyn til temperaturreguleringer), samt en hette.

En vest med vindtett front er et veldig anvendelig plagg både i trenings og oppvarmingsøyemed. Den gjør overtrekksdressen til en oppvarmingsdress og kan også brukes alene til trening utenpå skidressen i godt vær.

En dress for barn bør være vindtett, varm og vannavvisende.

Turhansker bør være varme, men har et materiale inne i hånden som griper godt og ikke gir vannblemmer. For store hansker gir ofte ubehag. For fjellskiløping bør vindtette overtrekksvotter og evt. ullvotter/hansker være lett tilgjengelig.

Konkurranseskihansker må ha god passform, sitte godt på hånda og ha så tynt som mulig materiale i grepet for å gi best mulig følese. Evt. varmeisolerende lag vør ligge på utsiden av hånda og ikke inn mot stavens grep. Konkurranseskihanskene utsettes for stor slitasje slik at materialets slitestyrke også er særdeles viktig.

For konkurranse er det viktig at luen er i et materiale som slipper ut fuktigheten. Luer med ørevarmere foretrekkes av mange. Et svettebånd inne i luen gir også en god følelse.

For fjellskiløping stilles det helt andre krav og det finnes blant annet luer med vindstoppermateriale som kan anbefales.