1) Pronasjon.
Pronasjon kan best beskrives som bevegelsen foten gjør i løpssteget. I de fleste tilfeller starter kontakten med bakken ved at man lander på utsiden av hælen, videre rullering fremover, med avslutning ved at man sparker ifra med stortåen.
Det er viktig at man er klar over hvordan foten beveger seg når man løper. Dette kommer av at løping er en monoton øvelse, og det totale trykket mot bakken fort kan være 3-4 ganger ens egen kroppsvekt.
Hvis man samtidig regner med at man beveger seg omtrent en meter per steg betyr det at man utsetter fot og kropp for 1000 slag per kilometer.
Det finnes tre typer pronasjon:
Litt over 50% av alle løper har det man kaller normalpronasjon. Dette betyr at man ikke bør ta hensyn til dette når man skal kjøpe løpesko. Videre vil ca 40% av alle løpere overpronere.
Overpronasjon betyr at man ikke lander på utsiden av hælen, men mer med hele foten. Videre vil kneleddet falle innover. Dette kan motvirkes ved å kjøpe sko lagt for overpronasjon. Disse er bygget opp mer på innsiden.
Den siste, og minst vanlige, formen for pronasjon er underpronasjon. Dette betyr at man trår på yttersiden av foten.
Underpronasjon er ikke vanlig, noe som betyr at det heller ikke blir lagd mange skomodeller som motvirker dette. Det viktigste er derfor at man velger en godt dempet sko, som ikke er lagd for de som overpronerer. Dette vil øke problemene.
2) Fotbuen.
Om du har normal, platt- eller hulfot vil påvirke ditt valg av sko og såler.
3) Vekt.
En tyngre person vil i de fleste tilfeller har mer bruk for en bedre dempet sko enn en lett løper.
4) Løpesteg.
Om man setter hælen eller tærne i bakken først når man løper vil kunne påvirke valg av sko og hvor mye demping man trenger. Lander man tungt på hælen, trenger man i de fleste tilfeller mer demping enn en forfotløper. Sammen med disse faktorene er det også nyttig å ta hensyn til en eventuell nåværende eller tidligere skadesituasjon og hvor stor treningsmengde man skal utføre. Ved å ta hensyn til alle disse faktorene er sjansen for å finne en tilpasset sko høyere. Dette betyr større løpsgleder og redusert risiko for skader.
5) Underlag og aktivitet er avgjørende for hva du bør velge
Terreng/ motbakkeløp etc
Løping i terrenget er både morsomt og utfordrende. Det kan oppfattes som mer variert enn å løpe langs asfaltveier, og det er ofte mer kupert. Samtidig er det mer skånsomt for kroppen. Man trener andre muskler enn hva man gjør ved den monotone løping på plant underlag, ved at man hele tiden må forflytte seg på en annen måte. I tillegg for man også utfordret balanse og koordinasjon.
Sko som er beregnet for terrenget er i de fleste tilfeller ikke like stabile. Dette betyr at man også får trent opp all de små musklene i de nedre delene av beina. De er heller ikke like dempet som sko beregnet for hard underlag siden underlaget er mykere, og demper mer. Videre har terrengsko en grovere såle for bedre grep på underlaget, samt at de har en mer robust overflate, ofte med et vanntett materiale.
I de senere årene har man opplevd en ny trend in løpsmiljøet i Norge. Det arrangeres nå mange motbakkeløp rundt i Norge og utlandet, og variasjonen i løypelengder, underlag og løypeprofiler gjør at dette er en konkurranseform som mange har funnet interesse for. Valg av sko for denne type konkurranse er mye likt som valg av terrengsko. Det er god trening å løpe motbakker, samtidig som det er veldig skånsomt for beina!
Vinterløping
Det er mange som kun løper når det ikke er is og snø på bakken. Ved å holde løpingen ved like gjennom vinteren, er man mindre utsatt for skader når våren kommer. Man trenger heller ikke å kun løpe inn på tredemølle gjennom vinteren.
Det er nå mange gode alternativer for de som ønsker å løpe ut gjennom vinteren. Utviklingen innenfor sko med pigger har har en opptur de siste årene, og man får nå gode løpesko ferdig pigget, med både god passform og løpsfølelse. Da vil man oppleve et trygt feste selv på is og snø, samtidig som man slipper eventuell problemer man vil møte ved bruk av brodder.
Det finnes sko både med vanlig og oppbygd ankelhøyde. Disse skoene kan med hensikt også brukes av turgåere.
Asfalt/ hard underlag
Løping med gode sko og GPS-klokke langs asfalterte veier/ gangstier er den ultimate løpsøvelse hvis kroppen tåler det. Det er veldig målbart, det går fort og man får presset seg selv til det ytterste om man ønsker det.
Skoene som er laget for mengdetrening på asfalt er de skoene med mest demping. Dette fordi det er en ensidig belastning, samtidig som det er mye trykk mot bakken ved hvert steg.
Om man skal løpe mest på asfalt eller andre harde underlag er det derfor viktig å ha fokus på god demping i skoene, og gjerne flere sko man kan bytte på for å motvirke den ensidige belastningen om man løper mye.
Intervall/ konkurranser
Hvis man løper konkurranser og er opptatt av sluttiden kan lettere sko være et alternativ. En lettere sko gir bedre løpsfølelse, beina “flyr” lettere avgårde og sluttiden blir lavere.
En konkurransesko har både mindre demping og stabilitet. Dette betyr bedre respons og bidrar til et effektivt steg. Det finnes mange modeller og man må vurdere hva slags konkurranser man skal benytte skoene til, da det er forskjell på en konkurransesko beregnet til 5 km gateløp og en sko som skal benyttes til maraton. Mange av skoene kan med hensikt også benyttes i den daglige treningen til kort raske langturer og intervalltrening.
Merk at man trenger gradvis tilvenning for å løpe med lettere sko med mindre demping og stabilitet. Om du aldri før har løpt med lette sko, kan man med hensikt velge en lettvektsko i stedet for en konkurransesko. Dette vil gi mindre skader og skoen er mer anvendelig til annet bruk. (Intervaller, korte raske turer etc
Baneløping
Ved baneløping benytter man egne sko med pigger, evt. de letteste konkurranseskoene. Disse skoene har særdeles lite demping, og det anbefales ikke å starte rett på løping med piggsko. Dette vil i de aller fleste tilfeller resultere i skader.
Løping på bane er både slitsomt og artig, men krever tilvenning. Ønsker man å løpe på bane, anbefales det at man til å begynne med løper innom en bane på slutten av hver trening og legger inn noen runder for hver gang slik at beina tilvennes dette underlaget.
